Så effektivt er det å søke om forbruksfinansiering

Av og til strekker ikke pengene dine til. Du trenger mer. Kanskje må du reparere et vindu som er gått i stykker? Kanskje ønsker du å bytte ut den tilårskomne varmtvannsberederen med noe mer moderne og energieffektivt?

Poenget er at det av og til dukker opp pengebehov som krever mer enn det du har av inntekter hver måned. I slike situasjoner tyr de fleste av oss til en eller annen form for forbruksfinansiering.

Sagt på en annen måte: Vi låner penger for å få råd til det ønskede forbruket.

Ulike former for forbruksfinansiering

Det er flere låneformer som hører hjemme under begrepet forbruksfinansiering. Her er noen av de vanligste:

  • Forbrukslån.
  • Smålån.
  • Kredittkort.

Alle alternativene jeg har listet opp over vil regnes som et lån uten sikkerhet. Dette betyr at du kan låne penger uten å pantsette eiendommen din eller eiendelene dine. Du trenger heller ikke å ta med deg en kausjonist for å få lån.

Men dette innebærer også at bankene tar en større risiko når de låner ut penger. For her kan de normalt ikke legge ut huset ditt på tvangssalg for å få tilbake pengene sine, hvis du misligholder lånet.

For å redusere risikoen noe, legger bankene høye renter på lånene sine.

  • Kredittkortgjeld har ofte den høyeste renten – Mellom 20 % og 40 %. Av den grunn bør du alltid kvitte deg med kortgjelden først, før du prioriterer andre lån.
  • Smålån og forbrukslån koster mindre – Her ligger rentene ofte mellom 10 og 20 prosent.

(Smålån og forbrukslån er i realiteten det samme. Enkelte banker omtaler alle lån under 70.000,- som smålån.)

Lett søkeprosess

Det er lett å søke om forbrukslån. (I denne artikkelen ser vi bort fra kredittkortene på grunn av de høye rentene.)

Det hele er gjort i løpet av noen minutter. Den «store» jobben skjer i forkant. Før du sender søknaden.

Det første du bør gjøre er nemlig å finne forbrukslånsbanker som gir deg en god rente. Og andre, gode betingelser. For å gjøre jobben lettere, kan du bruke en nettside som sammenligner forbrukslån.

Når du har funnet en bank du liker, er resten av prosessen omtrent slik:

  1. Du åpner søknadsskjemaet på bankens nettsider. (Pass på at du har opplysninger om inntekter og annen gjeld klart.)
  2. Du fyller ut alle de påkrevde feltene.
  3. Du sender inn søknaden og krysser fingrene.

Får du et positivt svar fra banken, trenger du som regel bare å bruke BankID for å signere på lånet. Deretter er det bare å vente på at pengene skal dukke opp på kontoen din.

De beste betingelsene

Det finnes mange banker å velge mellom. Og det er store forskjeller blant de ulike tilbyderne av forbruksfinansiering. På hvor høye rentene er, for eksempel.

Det finnes et triks som hjelper deg med å få en så god rente som mulig. Du kan bruke en lånemegler.

Lånemegleren, eller finansagenten som noen sier, sender søknaden din til en rekke banker. Dermed må bankene konkurrere om å gi deg det beste tilbudet.

Slik fungerer det:

  1. Du sender én lånesøknad til lånemegleren.
  2. Lånemegleren legger søknaden din ut på anbud.
  3. 10 til 20 banker svarer lånemegleren med sine tilbud.
  4. Lånemegleren sender deg en liste som viser hvem som tilbyr hva.

Nå er det opp til deg å velge banken med tilbudet du liker best. Resten takker du nei til. Besøk Jernbanepersonalets Sparebank sin nettportal for flere tips relatert til å finne det beste lånet.

Og kanskje det beste av alt? Det koster deg ikke noe ekstra å bruke en lånemegler. Han eller hun får en provisjon av banken du har takket ja til.

Ditt ansvar

Det er lett å søke om forbrukslån. Det betyr ikke at det er lett å få forbrukslån. Bankene, som mottar søknadene dine, utfører en grundig sjekk av økonomien din. I tillegg må du oppfylle en rekke krav for å få lån. Her er noen eksempler:

  1. Du må være 18 år. Og ofte eldre enn dette også.
  2. Du bør ha en fast inntekt. Ofte over 150.000,- til 200.000 kroner.
  3. Du kan ikke ha betalingsanmerkninger.

Og selv om du kan krysse av alle punktene over, er det fortsatt ingen garanti for at noen vil låne deg penger. Eller at du får en så lav rente som mulig.